Panserhjerte

Panserhjerte

Som dere vet har jeg lest boka ”Panserhjerte” av Jo Nesbø. Dette er en krimfortelling, som handler om en seriemorder.

Hovedperson Harry Hole er en utdannet politimann som er blitt en spesialist på seriemordere etter flere liknende episoder. Denne gangen er han ikke sikker på om drapene som har blitt gjort under svært kort tid er blitt utført av samme person. Drapene er svært forskjellige, da noen har blitt hengt, knivstukket, eller blitt utsatt for leopolds’- eple.( Leopolds’-eple er et torturredskap som er formet som ett eple, det henger en snor ut av det som man kan dra i og som utløser noen pigger eller spyd, eplet blir lagt i munnen til ett offer, og snoren blir dratt i.) Det som avslører at drapene er gjort av samme person er att alle som har blitt drept har befunnet seg på ei turisthytte samme natt. Drapsmannen er svært god til å skjule spor etter seg, og Harry Hole jobber på spreng døgnet rundt til han endelig treffer på en som kan være skyldig, men er dette virkelig drapsmannen? Var det noen andre som var på hytta samme natt? Å hva var motivet for å drepe ofrene?

Kripos er de som egentlig har blitt satt til å løse saken om drapene. De føler seg truet når Harry og noen venner av han begynner å snuse rundt i drapssakene. De blir for ivrige etter å finne ut hvem drapsmannen er att de arresterer en som viser seg å være uskyldig, det blir oppstyr i media. Harry prøver via media å lokke drapsmannen til turisthytta hvor alle ofrene har vert. Harry og to andre politifolk ( hun ene er for øvrig elskeren til Harry) gjemmer seg i hytta og venter på drapsmannen. Seriemorderen er smart. Han dukker ikke opp, men utløser ett snøras mot hytta. Harry og de to andre blir nå begravd i snø. De opplever panserhjerte. ”Panserhjerte er tilstanden hvor brystet ditt er klemt så hardt sammen av snøen du er begravd i at du ikke greier å bevege lungene. Med panserhjerte har du temmelig nøyaktig fire minutter igjen å leve.”

Jo Nesbø er god til å skildre alle personene i boka, han bruker for det meste tanke skildring ikke så mye om hvordan de forskjellige ser ut, vi får et større inntrykk av hvordan personene tenker og føler. Dette gjør at det blir ekstremt interessant å lese fordi du ofte kan kjenne deg igjen. Måten han skildrer lukter å lyder er også ekstremt bra, ja av og til kan sammenlikningene bli ganske så humoristiske.

Jeg er egentlig ikke stor fan av krimromaner, men etter å ha lest panserhjerte har dette synet forandret seg. Den var veldig spennende, å bra skrevet. Dette gjorde att du ble sugd inn i fortellingen, det var rett og slett vanskelig å legge fra seg boka, når du først var i gang med å lese den. Boka har heller ikke en lang innledning, men den starter rett på. Første kapitel er faktisk en ren beskrivelse av ett drap. Dette gjør att du blir hektet på med en gang, forklaringer på hvem personer er kommer senere i boka. Det er mange personer, og av og til kan det være litt vanskelig å forstå hvem som tenker hva, men etter hvert som man leser, skjønner man mer og mer. Nesbø bruker også mye direkte tale, da har han litt mer sleng på ord, å forskjellige dialekter. for å få det hele mer virkelig bruker han også kjente plasser rundt omkring i Oslo området, han beskriver da noen typiske møteplasser som parker, barer, cafè-er osv.